I kamp med seg selv

 

 

Kroppen kan ofte føles som en slagmark for motsetningsfylte følelser som kjemper en intens kamp.  De kan torturere, plage og slite oss ut til tider, og vi prøver å finne strategier for å takle, ignorere, undertrykke og til og med drepe dem. Men de er utrolig motstandsdyktige, og det meste synes å prelle av. I kampens hete har vi ofte hverken kraft eller ro til å utforske hva de egentlig vil.

 

 

To krefter

 

 For at det skal bli kamp må det være to krefter som strides. Det kan ofte være umulig å differensiere hva som kjemper mot hva i et opprørt hav av følelser, kroppssmerter og uro. Men kommer vi under overflaten vil sikten bli klarere og skapningene tydeligere. Der befinner det seg mange fragmenter av det vi opplever som vårt jeg. Hendelser med dyp innvirkning på sinnet har gjennom hele livet etterlatt brokker som våkner til liv til gitte tider. Opplevelser som vi har tolket dit hen at de definerer hvem vi er.

 

To former som fylles

 

En som har opplevd overgrep som barn kan lett ubevisst leve med identiteten å være maktesløs resten av livet. Den indre kampen vil da foregå mellom «den maktesløse» og «overgriperen». Det er som om det er blitt støpt to former for disse kreftene som fylles med de gamle følelsene gang på gang, hvis det dukker opp ting som minner om overgrepene. Ettervirkningene av å være utsatt for overgrep kan være forskjellige. Mange havner i gjentatte situasjoner hvor de er offer, mens andre identifiserer seg med overgriper, da de forakter seg selv for å være svak og hjelpeløs. Dette kan også bli spilt ut overfor andre mennesker.

Da sinnet bare kan identifisere seg med en av kreftene på en gang, føles det som om den andre kraften kommer utenifra og ikke tilhører oss. I en annen situasjon kan sinnet identifisere seg med den andre identiteten. Gang på gang fylles formene med nytt innhold, nye hendelser. Men grunnfølelsen forblir makt eller avmakt.

 

Tanker og følelser i kamp med seg selv

 

Slik oppleves det som om en selv er i kamp mot en ytre fiende, mens det i virkeligheten er en indre boksekamp der ingen kan vinne. Den ene bokseren blir slått knockout for en kort stund, men er snart klar for nye angrep. Arenaen for kampen er kroppen. Den får ofte en hard medfart i kampens hete, og må tåle smerter, utmattelse og sykdom. Denne dynamikken oppleves ofte så smertefull at vi setter inn store mengder psykisk energi og undertrykker kroppens signaler, for å slippe å føle det.    Mindfulness metoder viser en annen måte å nærme seg kampen på enn å være identifisert med en av bokserne og delta i ringen. Tilskuerplassen gir et helt annet overblikk og mulighet for å betrakte hva som virkelig foregår. Tilskuere kan også la seg rive med og føle seg i ett med en av partene, men de har et annet ståsted. På samme måte kan vi utforske hva som foregår i sinnet som et vitne. Da blir det fort åpenlyst at indre identiteter som å være maktesløs, uelsket, verdiløs etc., er lite håndfaste da de forandrer seg i ett sett. Så hva består de egentlig av? Noe har satt et avtrykk i sinnet som lager et filter for hvordan vi opplever hendelser i nuet. Men dette avtrykket må jo være laget av noe, ha noen bestanddeler da de er så følbare og nådeløse. Stiller vi oss åpne for å utforske dette vil kreftene vise seg å bestå av tanker (ord og bilder), og kroppslige sansninger og følelser som er vevet sammen. Ved å føle, se og kjenne på en flik av gangen så rakner veven.

Les mer om dette her: www.livinginquiries.com   

 

Trancendering av sinnet

 

Eckhart Tolle, spirituell lærer og forfatter, opplevde at «veven» raknet på en radikal, abrupt måte. Han oppdaget en morgen etter å ha slitt med sterk angst og selvmordstanker at alt var som brent bort, og han befant seg i en fullstendig klar og tom sinnstilstand. Han forstod først ikke hva som hadde skjedd, men etter samtaler med andre spirituelle mestere ble det klart at han hadde trancendert sinnet. Alle identitetene hadde løst seg opp på en gang.

 

De fleste av oss vil ikke oppleve en slik radikal transformasjon som Eckhart Tolle gjorde. Men det er mulig å erkjenne at mye av det som plager oss i sinnet ikke er en objektiv virkelighet, men pregninger som kan utforskes, transformeres og oppløses. Formene kan løse seg opp og ikke bli fylt på nytt. På denne måten blir motsetningene nøytralisert, og gir rom for den indre roen og stillheten som ligger under. 

 

 

Hvis du ønsker informasjon om nye blogg innlegg, så blir jeg glad hvis du trykker på "Connect to Facebook" og så på "Like Page" for å følge med på Facebook siden min.

Ta Kontakt

Note: Please fill out the fields marked with an asterisk.