Familiehemmeligheter går i arv

Dette blogginnlegget skal handle om hvordan fortiede, traumatiske hendelser, uoppgjort urett, brutte relasjoner etc. som finnes i alle familier, etterlater seg spor som blir fanget opp av de som kommer etter. Jeg har ofte opplevd at ting som var uforklarlige i livet mitt gav mening etter å ha fått en dypere innsikt i min familiehistorie. Energien fra tidligere generasjoner blir lagret, og kan vise seg på mange utfordrende måter. De som viser en åpenhet og villighet til å jobbe med dette kan med forståelse og medfølelse oppløse den emosjonelle arven. Dette er visdom som kollektive samfunn fortsatt er i kontakt med, men vi har glemt det i vår individualistiske verden.

 

Vonde følelser kan gå i arv

Denne innsikten, som alltid har vært en del av forskjellige urbefolkningers visdom, har nå også funnet resonans i vestlig tenkning. Nyere forskning har påvist at sjokk, traumer og andre belastninger kan skape forandringer i DNA i kjønnscellene, og gå i arv. Studier har vist at etterkommere av Holocaust ofre har en høyere forekomst av en genetisk forandring som gir økt risiko for posttraumatisk stresslidelse og depresjon. Til forskernes forbauselse viste genet seg å være mer aktivt hos barna til Holocaust ofrene enn hos foreldrene (les mer om dette: http://www.bioteknologiradet.no/2015/11/vonde-opplevelser-kan-arves/). Dette er en ny blikkvinkel for å se hvordan skygger fra fortiden kan påvirke etterkommere.

 

Et blikk bakenfor

Uansett hvordan vi forsøker å forklare hvordan overføringen finner sted, har de fleste av oss opplevd utfordringer i livet hvor vi har en følelse av at det ligger noe bakenfor som det er vanskelig å gripe tak i. Det kan virke nesten skjebnebestemt, uten noen logisk og forståelig årsak, som kan gi hint om en løsning. Det kan være belastede relasjoner, fysiske og psykiske symptomer som ikke vil gi slipp, ensomhet, problemer i arbeidslivet og alt annet vi mennesker kan streve med. Hvem har ikke ønsket seg en innsikt eller en impuls slik at noe kunne åpne seg for å kunne komme videre?  Å jobbe i gruppe med familie- konstellasjoner har åpnet mange dører i mitt liv. Med årene har jeg brukt metoden på alle områder i livet, stilt opp indre motstridende krefter, ønsker og hindringer, symptomer, anerekker av kvinnelige og mannlige forfedre og mye mer.

 

Informasjonen er lagret i en iCloud

Ingen kan med sikkerhet forklare hva det er som gjør at det oppstår en dynamikk ved å stille opp mennesker som representanter for familiemedlemmer, indre psykologiske krefter, symptomer etc. som deler av en indre opplevd konflikt. At det dukker opp ny informasjon, fastlåste relasjoner finner en ny åpning, og situasjoner tar en ny vending. At følelser kan forløses, og det oppstår en medfølelse for seg selv, og alle andre som bærer på mye av det samme. At følelsen av skam, skyld og fordømmelse kan forsvinne, og vike plassen for forståelse og kjærlighet for oss sårbare, sterke og modige menneskelige vesener.

 

Kanskje vi kan forestille oss at informasjon om alle traumer fra våre forfedre er lagret i en iCloud, og informasjonen resonnerer og gjør seg tilgjengelig i gitte situasjoner hos etterkommerne. C. G. Jungs begrep «det kollektive ubevisste», som rommer, samler og organiserer de personlige erfaringene til alle medlemmene av en art, understøtter denne forklaringen. Biologen Rupert Sheldrakes teori om morfisk resonans*, som beveger seg fra fortiden gjennom tid og rom, utdyper dette ytterligere. Han mener at resonansen oppstår i et morfiske felt**, som inneholder en kollektiv hukommelse, og at helheten er mer enn summen av delene. Den som har deltatt i en konstellasjons-gruppe vil føle på kroppen at det oppstår et felt med lagret informasjon uavhengig av rom og tid.

 

«Hva øyet ikke ser, har hjertet ikke vondt av.»

Mange velger å holde familiehemmeligheter skjult for å beskytte seg selv og andre. Men selv om øyet ikke ser det, så bærer hjertet den tunge lasten av ubevisste, skulte hemmeligheter. Hvis øyet derimot ser, kan hjertet få føle og forsone seg med det som har kommet frem i lyset.

 

*Det går ut på at planter og dyr har en iboende kollektiv hukommelse, og at organismer kan kommunisere telepatisk. Wikipedia

 

**» Det jeg foreslår er at det i alle ting, som i krystaller, molekyler, planter, dyr eller samfunn, finnes et organiserende prinsipp, som jeg kaller et morfisk felt, og som gjør helheten til noe mer enn summen av delene.» Rupert Sheldrake. Visjon. August 18. 2016.

 

   

Hvis du ønsker informasjon om nye blogg innlegg, så blir jeg glad hvis du trykker på "Connect to Facebook" og så på "Like Page" for å følge med på Facebook siden min.

Ta Kontakt

Note: Please fill out the fields marked with an asterisk.